Hørsel

Nedsatt hørsel kan være medfødt eller ervervet, men vil i alle tilfeller ha noen konsekvenser for den rammede selv og deres nærpersoner. Våre tilbud dekker et bredt spekter av hørselsrelaterte utfordringer hvor målsettingen er å gi verktøy som kan bidra til bedre livskvalitet.

Læringsressurser
Fra øre til øre. En film om hørselshemmede i arbeidslivet.
Sånn kan de høres ut! En video som simulerer hvordan ulike typer hørselstap kan oppleves.
Glem det! En film om å være hørselshemmet i videregående skole.
Audiologi animasjon. Utdrag fra filmen «Glem det».
Null sus – en film om ørene dine.
Audiologi animasjon 2. Utdrag fra filmen «Null sus».
Hørsel hele livet. En film om eldre hørselshemmede.
Balansetrening for hørselshemmede.
Velkommen til Briskeby videregående skole for hørselshemmede.
Elevtjenesten på Briskeby vgs.
Askepropp – en forestilling om en mistet ørepropp, hørselshemming og identitet.

E-læringsverktøy
HLF Briskeby har utarbeidet to e-læringskurs til bruk for ansatte i spesialisthelsetjeneste og kommunal virksomhet, eksempelvis pleie- og omsorgspersonell. Kursene er også svært nyttige for brukere og nærpersoner. Det første kurset gir kunnskap om nedsatt hørsel og nyttige tips om kommunikasjon i møte med hørselshemmede. Det andre kurset gir en innføring i bruk og vedlikehold av høreapparater.

Kursene bør åpnes i nettleser Chrome og utenfor den digitale plattformen til din virksomhet (f.eks. Citrix).

Nedsatt hørsel E-læringskurs for ansatte som treffer mennesker med hørselstap
Høreapparater – bruk og vedlikehold E-læringskurset er laget som et oppslagsverk

APP «Tinnitus – riktig fokus»
Dette er en App for deg som plages av tinnitus og som inneholder både avspenningsteknikker og fokuseringstrening. Appen kan lastes ned gratis fra Google play eller App Store.


Meniere er en kronisk, progredierende sykdom med sterke svimmelhetsanfall, dottfølelse, tinnitus og nedsatt hørsel.

Pasienten får en kraftig følelse av at alt roterer, og anfallet er ledsaget av dårlig balanse, kvalme og oppkast. Noen har få anfall i løpet av livet, andre har mange. Anfallene kommer usystematisk og uforutsigbart, og medfører naturlig nok angst og usikkerhet. Pasientene forteller ofte at de begrenser sitt daglige liv fordi de er redde for eventuelle anfall. Det føles utrygt å kjøre bil eller ta offentlige transportmidler i tilfelle anfall, og mange forteller at de har sluttet å gjøre ting utenfor husets fire vegger. Etter anfall har pasienten behov for noen dagers hvile.

Tinnitus er en del av sykdommen, og det er viktig å få riktig informasjon og veiledning tidlig i forløpet, slik at tinnitus ikke utvikler seg til å bli en plage.

Hørselen fluktuerer, det vil si at den er nedsatt under anfallet, før den normaliserer seg igjen. I det ordinære sykdomsforløpet blir hørselen dårligere for hvert anfall, inntil sykdommen stabiliserer seg. Da er hørselen permanent nedsatt til rundt 60-70B, og dette betraktes som et stort hørselstap. Ofte tilkommer lydforvrengning og lav ubehagsterskel, noe som kan gjøre det utfordrende å kompensere hørselstapet med høreapparat. Et godt råd er å bruke god tid på utprøvingen av apparater.

Sykdommen er vanskelig å diagnostisere, og dette har flere årsaker.

Kriteriene for å fastsette diagnosen er at pasienten har svimmelhetsanfall, dottfølelse, tinnitus og nedsatt hørsel under og etter anfallet. Et akutt svimmelhetsanfall sender ofte pasienten til akutt medisinsk behandling, der andre alvorlige sykdommer blir undersøkt. Dottfølelse og tinnitus er subjektive opplevelser som er vanskelig å måle, og hørselen bør sjekkes før, under og etter anfallet, for å avdekke eventuelle endringer. Diagnosen kan derfor lett forveksles med andre anfallsvise svimmelhetssykdommer, som for eksempel krystallsyke (BPPV) eller virus på balansenerven, noe som HLF Briskeby forenklet kaller menierelignende tilstander. På bakgrunn av dette ønsker vi også å gi et godt tilbud til pasienter med en mulig, men ikke tydelig diagnose, da mange av plagene oppleves likt av pasientene.

Meniere behøver ikke være en alvorlig hindring for å ha god livskvalitet og fungere godt i arbeidslivet. Det er hverdagene som skal leves, og med ufarliggjøring og god informasjon kan pasienter med sykdommen(e) ha en god livskvalitet på tross av plagene.

HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as tilbyr rehabilitering og kurs for personer som plages av meniere. Gjennom kunnskap og veiledning gis kursdeltakerne forutsetninger for å mestre både hverdagsliv og arbeidsliv på best mulig måte.

Vi har fokus på informasjon om mekanismene bak sykdommen og vektlegger betydningen av den sentrale bearbeidingen av sanseimpulser fra ulike systemer i hjernen. Det gis innsikt i sykdommens forskjellige faser og hvilke følger som kan oppstå. Betydningen av å bruke egne ressurser for å oppnå bedring av helse og livskvalitet er en stor del på kursene, og ved å dele erfaringer med andre i samme situasjon får deltakerne verktøy til å mestre hverdagen og gjenopprette balanse både fysisk og mentalt.

Kilder:

  • Helsedirektoratet (2016) Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av pasienter med Menieres sykdom.
  • Ljøstad &al. Utredning ved akutt svimmelhet. Tidsskr Nor Legforen nr. 9, 2019; 139: 828-32
  • Eldøen G &al. Persisterende postural-perseptuell svimmelhet. Tidsskr Nor Legeforen nr. 9, 2019; 139 833-6
  • Jastreboff, P. & Hazel, J. (2008) Tinnitus Retraining Therapy – Implementing the Neurophysiological Model. 3. edn. Cambridge: University Press
  • Frederik Goplen (2010) Svimmelhet, diagnostikk og behandling.
  • Kompetansesenter for vestibulære sykdommer, ØNH-avd. Haukeland sykehus. Balanselaboratoriet. En vei ut av svimmelheten. Informasjon om svimmelhet og balanseforstyrrelser. Tilgjengelig fra: https://www.balanselaboratoriet.no.

• Psykomotorisk fysioterapeut og kognitiv terapeut, Inger Anita Herheim (2012). Balansetrening for hørselshemmede. Betydning for kommunikasjon og mestring. Prosjekt fra Extrastiftelsen.

Å ha tinnitus (øresus) er å oppleve lyd som ikke stammer fra en ytre lydkilde. Lydene høres i ørene eller i hodet, ofte som ringing, piping, summing, sus eller dur. Tinnitus kan variere i styrke, fra nesten uhørlig til øredøvende sterk lyd. Noen hører den konstant, mens andre opplever at lydene kommer og går.

Milde former for tinnitus er svært vanlig. Omkring 10 % av oss opplever tinnitus ofte, og noen få får en tinnitus som påvirker hele livsførselen.

Tinnitus er nerveimpulser som hjernen oppfatter som lyd, selv om det ikke kommer lydsignaler utenfra. Disse nerveimpulsene oppfatter vi oftest når det er relativt stille rundt oss, for eksempel på soverommet, eller når vi kommer inn i et stille rom etter å ha oppholdt oss et sted med mye lyd.

Årsaken til at tinnitus utløses – og at vi blir oppmerksomme på den – kan skyldes både mentale og fysiske forandringer. For eksempel opplever noen tinnitus for første gang når de pensjoneres eller når de selv eller familien får helseproblemer. Tinnitus kan også komme etter kraftig støy eller musikk, og kan utløses av en forandring av hørselen.

Mange som får tinnitus oppfatter den som et faresignal som tar stadig sterkere kontroll over hverdagen. Lyden kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg om alle slags gjøremål og dominerer både tanker og oppmerksomhet. Ved å gi tinnitus fokus, lytte oppmerksomt og også knytte frykt og bekymringer til den, lærer vi hjernen til å registrere tinnitus bevisst. Da vil følsomheten for lyden øke, og vi er inne i en negativ spiral.

Tinnitus er sjelden et symptom på alvorlig sykdom, men kan være svært ubehagelig.

HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as tilbyr personer med plagsom tinnitus et helhetlig tilbud slik at forutsetningene for å mestre tinnitusplagene øker. Tilbudet baserer seg på en nevrofysiologisk og kognitiv forklaringsmodell der de hovedelementene ufarliggjøring, avspenning, informasjon og lydstimulering, er viktige elementer.

Gjennom forelesninger, erfaringsutveksling og stressmestring lærer brukeren å skyve tinnitus lengre bak i oppmerksomheten, slik at den gradvis slutter å dominere.

Prosessen kalles habituering.

Underveis i prosessen vil du ha god hjelp av følgende:

  • Unngå stillhet. Legg inn en bakgrunnslyd i omgivelsene (for eksempel radio eller musikk). På den måten gir du hjernen noe annet enn tinnitus å fokusere på
  • Forsøk å minimere overvåkingen av tinnituslyden – men aksepter at du registrerer den innimellom
  • Husk at tinnitus er en uviktig lyd og ikke farlig

Kilder:

  • Jastreboff, P. & Hazel, J. (2008) Tinnitus Retraining Therapy – Implementing the Neurophysiological Model. 3. edn. Cambridge: University Press
  • Kaldo, V. & Andersson, G (2004). Kognitiv beteendeterapi vid tinnitus. Lund: Studentlitteratur.
  • Williams, K.C (2013). Tinnitus – Bryt lydbarrieren med kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Akademisk.
  • Zetterquist, V. Andersson, G. & Kaldo, V. (2013) Leva med tinnitus. Stockholm: Natur & Kultur
  • Williams, K.C (2018) Hørselstap – Stress og mestring Oslo: Gyldendal
  • Thomassen, Stein (2018) Selvhjelp ved Tinnitus – hvordan mestre plagsom øresus. 2. utg. Tinnitustips
  • Kujawa SG, Lieberman MC (2011) Adding insult to injury; cochlear nerve degeneration after «temporary» noise-induced hearing loss. J Neurosci 29: 14077-14085
  • Schaette R, McAlpine D (2011) Tinnitus with a Normal Audiogram: physiological Evidence for Hidden Hearing Loss and Computional Model. J Neurosci 31: 13452-13457

Er man døv, eller har såpass nedsatt hørsel at høreapparat ikke lenger er tilstrekkelig, kan man søke om å få cochleaimplantat (CI). CI sender lyd direkte til hørselsnerven, og kan derfor gi barn som blir født døve, og personer som har mistet hørselen, mulighet for å høre tale og annen lyd, selv om hørselsorganet ikke fungerer.

Et cochleaimplantat består av to deler: en indre og en ytre.

Den indre delen, selve implantatet, legges inn under huden bak øret, og en ledning med elektroder føres inn i sneglehuset (cochlea). Herfra stimuleres hørselsnerven direkte med strøm, og man forbigår dermed de delene av hørselssystemet som ikke lenger fungerer. Elektrodene stimulerer hørselsnerven på forskjellige områder, for å etterligne slik menneskets naturlige hørsel fungerer. For at implantatet skal vite hvilke deler av høreselsnerven som skal stimuleres, er det avhengig av signaler fra en ytre prosessor.

Den ytre delen, prosessoren, sitter festet på hodet med en magnet, og kan også ha en del som henger på øret. En liten mikrofon på apparatet fanger opp lydene fra omgivelsene og sender disse videre til implantatet som en digital kode.

Når man har fått cochleaimplantat, hører man elektrisk istedenfor akustisk. Dersom man har hørt normalt og/eller gjennom høreapparat tidligere, vil den elektriske lyden være ukjent for hjernen, og de fleste trenger tid på å venne seg til å høre lyd på denne nye måten. Man har i utgangspunktet krav på oppfølging og hjelp av en pedagog til dette, men der dette ikke er mulig, f.eks. på grunn av mangel på kvalifiserte pedagoger i nærmiljøet, finnes det programmer på internett og veiledninger på hvordan man kan gjøre dette selv. Brukerne må i alle tilfeller innstille seg på at tilvenning til den nye lyden kan kreve en del tid og energi.

For å få innvilget operasjon, må man henvises til utredning på det sykehuset man eventuelt skal opereres ved. Avgjørelsen tas blant annet på bakgrunn av hvor lenge personen har hatt nedsatt hørsel, hvor dårlig man hører, skårer på ulike hørselstester og vedkommendes motivasjon. Høreapparater må være godt utprøvd, og det må være tydelig at disse ikke gir tilstrekkelig hjelp til å oppfatte tale. Voksne vil som hovedregel få innvilget operasjon av kun ett øre, men kan søke om å få CI også på det andre, dersom man har grunn til å tro at dette vil gi vesentlig bedre hørsel.

Det er per dags dato tre sykehus i Norge som gjennomfører CI-operasjoner på voksne: Rikshospitalet i Oslo, Haukeland sykehus i Bergen og St. Olavs hospital i Trondheim. Alle barn opereres på Rikshospitalet.

HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as tilbyr rehabilitering og kurs for personer som har eller skal få cochleaimplantat. I forkant av operasjonen kan de få informasjon om hva de har i vente og hvordan de kan forberede seg, i ettertid kan de få veiledning til hvordan de kan få best mulig utbytte av apparatet, og hvordan de kan tilpasse seg livet med CI. Vi har også audiopedagoger som kan følge personer ved lydpåsetting på Rikshospitalet etter operasjon. Da blir vi med brukeren hele dagen for å hjelpe dem i gang med utnyttelse den nye lyden.

Nedsatt hørsel defineres som nedsatt evne til å høre én eller flere av frekvensene vi trenger for å kunne oppfatte tale. Dette er frekvensene mellom 125 Hz og 8000 Hz. Man kan ha nedsatt hørsel i bare noen få, i mange eller i alle disse frekvensene, og i ulik grad. Hvordan lyden oppfattes, vil være avhengig av hvilke frekvenser som er nedsatt, og hvor mye.

Nedsatt hørsel kan være medfødt eller ervervet, men vil i alle tilfeller ha noen konsekvenser for den rammede selv og deres nærpersoner. Når man har nedsatt hørsel, vil man oppleve at ens evne til å kommunisere med andre mennesker blir påvirket, spesielt om man oppholder seg i støyende omgivelser. Dette kan påvirke personens evne til deltakelse sosialt, på skole/studier og i arbeidslivet, og i sin ytterste konsekvens resultere i en grad av isolasjon. Nedsatt hørsel kan også medføre fysiske og emosjonelle konsekvenser som muskelstivhet, slitenhet, tinnitus, utfordringer med hukommelse og depresjon. Det er derfor viktig at nedsatt hørsel tas på alvor, og blir behandlet når det blir oppdaget.

Hvordan et hørselstap behandles, vil være avhengig av type og størrelse. En person med nedsatt hørsel kan ha nytte av en rekke tekniske hjelpemidler, så vel som tilrettelegginger i hjem, skole eller på arbeidssted. Det mest brukte hjelpemiddelet er høreapparat, som er et digitalt apparat som fanger opp lyder i omgivelsene med en liten mikrofon, og sender disse inn gjennom øregangen med forsterkning i de frekvensene brukeren har nedsatt hørsel i. Har man såpass dårlig hørsel at høreapparat ikke hjelper, kan man få cochleaimplantat. I tillegg til tekniske hjelpemidler, er det viktig at personer med nedsatt hørsel får tilstrekkelig informasjon om sin tilstand og de mulige følgene av denne. Det kan virke forebyggende for utvikling av følgeplager og –tilstander, og vil gjøre brukeren i stand til å forutse og formidle sine egne behov til omgivelsene.

HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester as har et stort antall kurs- og rehabiliteringstilbud for personer med nedsatt hørsel. Ta en titt på hva vi tilbyr av kurs og rehabilitering og hva som passer for deg.


Svar kurs:
Hvis det er flere kurs som er aktuelle for deg, kjenn etter hvor «skoen trykker» mest og hvor behovet er størst. Er du fortsatt i tvil kan du ringe kurskoordinator på HLF Briskeby, så vil vi veilede deg. Kontakt 

Svar rehabilitering:
Søk rehabilitering for det som er din største utfordring

Svar kurs:
NAV finansierer opptil tre kurs. Ved spesielle behov kan du søke utover satt ramme.

3.2.2 Til § 6 Opplæringstiltak – § 10-7 tredje ledd

Svar rehabilitering:
Du kan søke om rehabilitering for forskjellige problemstillinger/diagnoser. Det er ingen øvre grense for antall rehabiliteringsopphold.

Svar kurs:
Det er påmeldingskjema til hvert kurs i kurskalenderen eller du kan ta direkte kontakt med oss. Kontakt

Svar rehabilitering:
Du må være utredet hos øre-nese-hals lege. Du kan søke via fastlegen, ØNH-spesialist eller spesialisthelsetjenesten (sykehus) Se Prosedyre for henvisning

Svar kurs:
På NAV-kursene har vi deltakere fra hele landet.

Svar rehabilitering:
Vi jobber etter en avtale med Helse Sør-Øst og brukere derfra skal prioriteres. Utover dette er det fritt rehabiliteringsvalg og vi kan ta henvisninger fra hele landet.

Svar kurs:
Du kan delta på kurset selv om du er uføretrygdet dersom du har et ønske om å komme tilbake i jobb.

Svar rehabilitering:
Gjelder ikke rehabiliteringstilbudet.

Svar kurs:
Hvilket sykehus du tilhører er ikke relevant. På NAV-kursene har vi søkere fra hele landet. 

Svar rehabilitering:
Vi jobber etter en avtale med Helse Sør-Øst og brukere derfra skal prioriteres. Utover dette er det fritt rehabiliteringsvalg og vi kan ta henvisninger fra hele landet.

Svar kurs:
Kursgruppene består av 15–18 deltakere.

Svar rehabilitering:
Gruppene består av ca 15–20 deltakere.

Svar kurs:
De fleste som deltar på kurs, får enten sykmelding eller permisjon med lønn. Kurset er rettighetsbasert gjennom folketrygdlovens §10-7.

Svar rehabilitering:
Du får sykmelding for å delta på rehabiliteringsopphold.

Svar kurs:
Du trenger ingen henvisning fra lege for å delta på kursene våre.

Svar rehabilitering:
Rehabiliteringstilbudet krever henvisning fra fastlege, ØNH-spesialist eller sykehus. Se Prosedyre for henvisning

Svar kurs:
Kursene finansieres av NAV og en egenandel på kr 525,- per samling.

I egenandelen inngår selve kurset samt hotellopphold med frokost, lunsj og middag og transport mellom hotell og HLF Briskeby. Dersom ekstra døgn på hotell er nødvendig, må du legge ut for dette selv. Refusjon tas ev. videre med NAV i etterkant.

Du må selv ordne reise tur-retur hjemsted. Reiseregning sendes NAV i etterkant av kurset sammen med kvitteringer for reisen.

Svar rehabilitering:
Dersom du må overnatte på hotell må du selv ordne dette. Ta kontakt med Pasientreiser før du bestiller hotellet. Du må selv legge ut for overnattingen og mat for så å søke pasientreiser om refusjon.

Svar kurs:
Pårørende og nærpersoner kan delta på kurs.

De deltar på lik linje som kursdeltaker og må søke NAV på samme måte som kursdeltakerne. Når NAV søknadsskjema fylles ut, skal pårørende fylle ut i punkt 3 «Opplysninger om pårørende», på samme NAV søknadsskjema som kursdeltakeren.

Rundskriv til Folketrygdloven § 10-7 tredje ledd pkt.1

Svar rehabilitering:
Pårørende og nærpersoner kan delta på rehabilitering. Vi trenger å få beskjed om pårørende eller nærpersoner blir med på kurset. Kontakt 

Svar kurs:
Det stilles ingen krav til grad av hørselstap. Kursene er for alle høreapparat- og CI-brukere og for de som har hørselsutfordringer som hemmer kommunikasjon og deltagelse. Kursene er også forebyggende og handler blant annet om å få faglig kunnskap om eget hørselstap og økt selvinnsikt på eget hørselstap for å ta gode valg for seg selv.

Svar rehabilitering:
Det stilles ingen krav til hvor godt eller dårlig du hører.

Ja, slitenhet kan ha en sammenheng med nedsatt hørsel.

Hørselshemmede bruker mer energi på å lytte gjennom hverdagen. Vi pleier å si at hørselshemmede er dobbeltarbeidende. De har en fulltidsjobb med å være skoleelev og de har en fulltidsjobb med å lytte. Hvis skolesituasjonen er dårlig tilrettelagt, teknisk utstyr ikke brukes eller det er dårlig akustikk i rommet synker taletydeligheten og det blir mer slitsomt å lytte.

Ja. Kurset er åpent for deg som går i 10. klasse.

Kompetanseheving er en del av avtalen vår med Utdanningsdirektoratet og vi kan komme ut til skolen selv om dere ikke har hørselshemmede elever. I perioder med mange oppdrag prioriterer vi skoler med hørselshemmede elever.

«Hørsel i et livsløpsperspektiv» er et 90-minutters undervisningsopplegg som dekker kompetansemål innen «kommunikasjon og samhandling». Undervisningen er lagt opp så elevene får kunnskap om nedsatt hørsel og får prøve å være hørselshemmede. De får kjennskap til hvordan de kommuniserer med hørselshemmede og hvordan de kan legge til rette for at kommunikasjonen fremmer helse, trivsel og velvære hos hørselshemmede. Undervisningen holdes av rådgiver hørsel og er kostnadsfritt for skolen.

Byggebransjen ligger på topp i å melde inn støyskader til Arbeidstilsynet. For å skape bevissthet om hvordan støy påvirker oss, har vi utarbeidet et 60-minutters undervisningsopplegg, «Forebygging av støyskader». Vi kan også gi råd og veiledning til hvordan skolen med enkle grep kan senke støynivået i undervisningen. Forebygging av støyskader holdes av rådgiver hørselog er kostnadsfritt for skolen.

Det spiller ingen rolle om du bruker høreapparat, cochleaimplantat eller ingen av delene. Så lenge du har nedsatt hørsel og tenker at vi kan hjelpe, så kan vi komme ut til skolen din.

Det er mange elever som ønsker seg en ny start når de begynner på videregående skole. Disse velger da gjerne bort tilrettelegging og synlighet rundt hørselstapet. Det finnes flere måter vi kan hjelpe eleven på. Det vanligste er råd og veiledning til skolen om hvordan dere kan tilrettelegge best mulig innen rammene for tilpasset opplæring. Vi kan også holde lærerkurs. I tillegg kan vi snakke med eleven hvis han ønsker det.

Ja. Vi har mulighet til å gi råd og veiledning til lærling/lærebedriften og samtidig følge eleven ut i læretiden. Vanligvis samarbeider vi tett med lærlingen, lærebedriften, opplæringskontoret/fagopplæringen og PPOT.

Ja! Den absolutt nedre aldersgrensen er 8.-klasseelever. Har du et barn som er yngre enn det, ta kontakt så kan vi veilede deg videre til instanser som behandler barn.

Hørselshemmede bruker mye energi på å lytte gjennom hverdagen. Når lytteforholdene blir vanskelige, bruker man mer energi for å forstå det som blir sagt. For mange er denne lyttejobben så energikrevende at de velger å isolere seg. Det er viktig å fortsette å oppmuntre til å være sammen med venner. Foreslå gjerne aktiviteter hvor det er gode lytteforhold. Vi kan gi råd og veiledning til ungdommer for å hjelpe dem med å få en best mulig hverdag.