Sudden deafness

Hva er det?

Sudden deafness, eller plutselig hørselstap, er en tilstand der pasienten i løpet av noen minutter, timer eller dager opplever at hørselen på det ene øret blir betydelig nedsatt eller forsvinner helt (vanligvis regnes sudden deafness som et fall på minst 30 dB i tre tilstøtende frekvenser). Tilstanden er nesten bestandig ensidig, og ledsages vanligvis av tetthetsfølelse i øret, tinnitus, og i en del tilfeller svimmelhet.

Det er usikkert hvor mange som rammes av sudden deafness, men det anslås at antallet er 5–20 personer per 100 000 per år. I omtrent 85 % av tilfellene finner man ingen forklaring på hørselstapet, og vet derfor ikke hvorfor den enkelte rammes. Noen forslag til mulige årsaksforklaringer er infeksjon, betennelse og dårlig blodtilstrømning til hørselsnerven, og det iverksettes derfor ofte tiltak for å behandle denne typen problematikk når man ikke vet hvorfor pasienten er rammet. For enkelte kommer hørselen tilbake like plutselig som den forsvant, for andre kommer den bare delvis tilbake eller ikke i det hele tatt.

Hva bør man gjøre?

Dersom du opplever sudden deafness bør du straks ta kontakt med din fastlege, som vil sende deg videre til en øre-nese-hals-spesialist. Øret vil bli undersøkt for å utelukke mekaniske årsaker til hørselstapet, og det vil bli gjennomført hørselstester og MR. I sjeldne tilfeller er årsaken til hørselstapet en sykdom eller tilstand som kan påvises (som labyrintitt, vestibularisschwannom eller slag), og slike tilstander bør derfor undersøkes og utelukkes. Dersom man ikke finner noen åpenbar årsak til hørselstapet, er det vanlig å forsøke behandling med steroider og eventuelt hyperbar oksygenbehandling. Behandling bør iverksettes så fort som mulig, og senest innen fire uker etter symptomdebut, men effekten av disse behandlingene er usikker.

Det anbefales å følge opp med hørselstester over tid, både for å oppdage eventuell bedring eller forverring, og fordi det i noen tilfeller kan vise seg at hørselstapet skyldes sykdom (som meniere). Dersom hørselstapet vedvarer, vil pasienten oppleve utfordringer i samtale, spesielt i støyende omgivelser. Det er vanlig å prøve å avhjelpe dette med høreapparat eller i sjeldne tilfeller cochleaimplantat.

Kilder:

Chandrasekhar, S. S., Tsai Do, B. S., Schwartz, S. R., Bontempo, L. J., Faucett, E. A., Finestone, S. A., Hollingsworth, D. B., Kelley, D. M., Kmucha, S. T., Moonis, G., Poling, G. L., Roberts, J. K., Stachler, R. J., Zeitler, D. M., Corrigan, M. D., Nnacheta, L. C., & Satterfield, L. (2019). Clinical Practice Guideline: Sudden Hearing Loss (Update). Otolaryngology–Head and Neck Surgery, 161(1_suppl), S1–S45. https://doi.org/10.1177/0194599819859885

Norsk Forening for Otorhinolaryngologi, Hode- og Halskirurgi. (u.å.) Idiopatisk plutselig sensorinevrogent hørselstap. Legeforeningen. https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-forening-for-otorhinolaryngologi-hode-og-halskirurgi/veileder-for-ore-nese-halsfaget/audiologi/idiopatisk-plutselig-sensorinevrogent-horselstap/

Rauch, S. D. (2008). Idiopathic Sudden Sensorineural Hearing Loss. The new England journal of medicine, 359(8), 833–840. https://doi.org/10.1056/nejmcp0802129